Nordreisa kommune har et samlet areal på 3434 km² og har et variert landskap som strekker seg fra kystområder i nord og nordvest til typiske viddeområder i sørlige og sørøstlige deler av kommunen. Kommunen er sentrert omkring Reisaelva som har sitt utløp ved grensa mot Finland og slynger seg mot nordvest.

Berggrunnen i Nordreisa kan grovt deles i to hovedgrupper med grunnfjell i de sørlige deler av kommunen og kambrosilur-bergarter langs det mest av Reisadalen. Her finnes det avgrensede områder med vulkanske bergarter. Røyelkampen er et eksempel på dette. I hovedsak er kambrosilur-bergartene av skifertypen. Selve dalføret utgjør et viktig geologisk skille med Alta-skifer nord for dalføret og mer kalkholdig skifer på sørsiden av dalen. I nedre del av hoveddalføret finnes det óg betydelige lag av marmorholdig berggrunn. Den kalkrike berggrunnen legger grunnlag for et rikt og variert planteliv i det meste av kommunen.

I kystnære områder av kommunen er det årsnedbør opptil 1000 mm. Nedbørsmengden avtar raskt innover, kalde vintre og varme somre. Dette er også med på gi Nordreisa en variert vegetasjon. Viddelandskap dominert av rishei og fjellbjørkskog i sørøst, fjellvegetasjon på nord -og sørsida av Reisadalen. I områder med marmorhorisonter er vegetasjonen ekstremt rik og en rekke sjeldne fjellplanter er lokalisert til disse områdene. Eksempelvis er fjellområdet Jávreoaivvit fredet p.g.a. forekomster av sjeldne fjellplanter.

Bratte klippevegger og vanskelig tilgjengelige skogsområder og fjellvidder gir rovfugl gode livsbetingelser. Fjellvåken er mest tallrik, men for fjellvandrere med et våkent øye er også kongeørn, tårnfalk og jaktfalk et vanlig syn. I kystområdene hekker fiskeørna. Det finnes bestander av både jerv, gaupe og fjellrev. Brunbjørn sees år om annet i indre strøk. De fiskerike fjordene gir oteren et godt livsgrunnlag. Og der det er oter er det også havørn. I de siste årene har bestanden av havørn tatt seg opp. Kjører du E6 mellom Straumfjord og Oksfjord er det store sjanser for at du ser havørna på jakt under flågene i Vuošnjárga.

Reisaelva har tradisjonelt vært en god lakseelv. I de nedre delene av vassdraget finnes det også sjørøye og sjøørret. I Oksfjordelva er det sjørøye som gjelder. På Oksfjorden, Straumfjorden og i Nordkjosen i Reisafjorden  er det også gode muligheter for å få sjørøye. Alle de vanlige saltvannsartene er sjølsagt represenert. Torsken er her året rundt, utpå sommeren siger storseien inn på Reisa. Uer, kveite og steinbit er det også forekomster av. Nordreisa er i det hele tatt et eldorado for fiskeinteresserte.