"Lyra" ble bygget i Salten 1905 som klinket seilskøyte, 46 fot lang og 16 fot bred. De første eierne var min bestefar Johan Peder Jacobsen og Peder Pedersen, Straumfjord i Nordreisa. Båten var opprinnelig rigget med to mastre og klyverbom. Seilføringen var stormklyver, klyver, fokke, storseil, toppseil, mesan. "Lyra" har gått på de fleste fiskerier i farvannene fra Lofoten til Petsamo fra 1905 helt fram til 1985. Opp gjennom årene har mang en unggutt fra Straumfjorden vært skårunge på "Lyra".

Etter et forlis for anker i 1912, ble hun bygget om i kravellteknikk. Riggen ble beholdt, bortsett fra klyverbommen. Arbeidene ble foretatt i Skjervøy. I 1928 fikk hun lugarkappe, og i 1936 en ny lugar, motorkeising og styrehus. Da ble også noe av stevnet skiftet ut og rekka ble laget ti cm høyere enn den gamle. I 1942 fikk båten innlagt elektrisitet.

Klaus Lyngmo fra Lyngmo på vestersida av Straumfjord var en av mange ungdommer i fjorden som har vært skårunge på "Lyra". I 1985 satt han på Lyngmo og fortalte om "Lyra" og livet ombord til Einar Marvik. Klaus kunne huske da "Lyra" første gang seilte inn Straumforden og er en av få som har kunnet følge skøyta i hele perioden hun var i fiske. Han var 16 år første turen han var med "Lyra". Klaus forteller:

"I Lyra va vi 8 mann. Og når vi dreiv med lina så va vi tre dorja. Men med garn då til å bjyne med så hadde jo ikke de båtan spæll. Då måtte vi drage garnan på dorjan med handmakt, og det va jo et nokså slitsomt liv. Føste gangen det blei monert spæll inni, det va engang vi va i Lofoten. Det va det føste spællet, det va jo lett å drage med spæll i stan for å taume på den derran dorjen, det va ikke så enkelt. Viss du va sætta over så kunne du sitte der i timevis å vente til dæm drog oinna - fikk opp. Ja, det har eg no opplevd etterpå, etter vi fikk spæll." ... "Og det kunne hende seg mang gang at du blei sittanes like til seine kvel'n på havet, før du va ferdig å gå iland."

"Eg huske engang utfor Hopen vi låg til klokka elve om kvel'n før vi va ferdi å gå opp. Det va stritt - og så va det opp igjen tidlig om mårran og så ut og bjynne på en ny dag. Det blei ikke stort søvn. Men så va det no likar i Lofoten alikavel. Du hadde no fred om natta når du gikk som vanlig. På Finnmarka der va jo nokka aint, da måtte du jo opp å våke mange døgn. Eg har vorre med å våke tre døgn i ett strekk, men då va man ikke stort til."

Når han blir spurt om det var et stort fremskritt når båten fikk motor, svarer han usedvanlig nøkternt: "Det kan vel vere. Eg va jo ikke med seil der så eg kan jo ikke uttale meg om det. Men at det va motora... det va jo en omveltning."

Under krigen var "Lyra" utenom fiskesesongene rekvirert av Wehrmacht. Da ble hun brukt til frakting av russerfanger og ammunisjon. "Lyra" var med på evakueringen av Finnmark og Nord-Troms vinteren 1944-45. Den 6 november kom ordren om evakuering til folket i Straumfjord. Men "Lyra" var allerede beordret til slakt-henting. På denne turen sprakk sylinderlokket, og hun måtte slepes til Tromsø for reparasjon. 12 desember var hun klar, og 15 desember kom hun til Sortland med de evakuerte. I juni 1945 kom "Lyra" hjem til et fritt, men nedbrent Straumfjord. Kommende fiskesesong hadde "Lyra" fullt mannskap av evakuerte Straumfjordinger!

I 1952 gjennomgikk hun omfattende ombygging og reparasjon. All hud overvanns ble skiftet. Skroget ble forhøyet 20-25 cm hele veien rundt. Hun fikk rett stevne, og det utenpåliggende roret ble skiftet ut med en med jernstamme. Hun fikk ny lugar, nytt dekk, bakke, styrehus og rekker. I 1960 ble hun oppspantet i baugen, stormastra flyttet 70 cm forover og satt oppå lugarkappa. Alt arbeid ble utført i Bakkeby av brødrene Karl B. og Peder Johnsen. I 1961 fikk hun ekkolodd. I 1968 ble hun oppspantet og fikk ny stevn akterut og gjennomgående rorstamme. Hun har nå tilnærmet krysserhekk. Hun gikk ut av fiske 1985 da reder og fisker Karl B. Johnsen ble pensjonist.

"Lyra" er bevart som kulturminne for Nord-Troms.