Vi
vet altså at det var kvensk innslag i befolkningen i
distriktet allerede på 1500-tallet, men det var
først på 1700- og 1800-tallet at innvandringen skjøt
fart. Nyrydning av mark i Nord-Finland/Tornedalen ekspanderte
nordover så langt det var mulig å drive jordbruk. På den andre
siden av fjellene fant nybyggerne nye områder med mildt klima
som var egnet til jordbruk. Også sesongfiskeriene på Finnmarkskysten
og bergverksdrift trakk til seg kvener. Uår på 1860-tallet
førte til en topp i innvandringen.
Hovedtyngden av kvensk bosetting i Nord-Troms
var i Nordreisa og Kvænangen, i Finnmark finner vi flest
kvener i Alta-området og på Varangerhalvøya. På 1700-tallet
kom innvandringen i hovedsak til Vest-Finnmark og Nord-Troms.
Senere gikk hovedstrømmen av innvandrere mot Øst-Finnmark.
Det relative antallet kvener i Nord-Norge nådde toppen i 1875.
Da utgjorde kvenene ca. 8% av befolkningen i Troms fylke,
i Finnmark en fjerdedel. |
Forholdet
til samer og nordmenn varierte. I fjordbotnene og dalstrøkene
etablerte kvenene egne bygder, (f.eks. i Reisadalen) der finsk
språk og kultur dominerte. Andre steder assimilerte den sjøsamiske
befolkningen kvenene. Med nordmenn var kontakten lenge relativt
liten. Det var kvenene som introduserte tjærebrenning til
Nord-Norge. De hadde også med seg solide tradisjoner i husbygging,
båtbygging og gruvedrift. Slik var de en stor tilgang for
gruvene som ble etablert i Nord-Troms for over hundre år siden.
Mang en kven har slitt for sitt ukomme i gruvene i Vaddas,
Moskodalen, Kjækan og Kåfjorddalen. |
Kilder
Kveninfo,
nettsted redigert av Solveig Hansen
Norske Kveners
Forbund
Teemu
Ryymin: "Bein av vårt bein, kjøtt av vårt kjøtt",
hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Bergen, 1998.
Peter Schnitler: "Grenseeksaminasjonsprotokoller 1742
- 1745", Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen
Noter
1) Første gang "kvenenes land"
er nevnt i skrevne kilder, er i den håløygske høvding Ottars
beretninger til kong Alfred av England på 800-tallet: "Langs
den sydlige del av landet på den andre siden av fjellet, er
Svealand, helt til den nordlige del av landet; og langs den
nordlige del av landet, kvenenes land. Kvenene drar stundom
på herjetokter mot nordmennene over fjellet, og nordmennene
stundom mot dem. Og det finnes meget store innsjøer overalt
i fjellområdene, og kvenene bærer sine båter over land til
disse innsjøene og derfra herjer de hos nordmennene. De har
meget små og meget lette båter."
2)
Fra Major Peter Schnitlers GRENSEEKSAMINASJONSPROTOKOLLER
1742-1745: "..., denna Lyngensfjord har varit
fiskerikt, men på 6 år har den förminskat; och den goda Fisk-
fångst har gjort, att så många Qväner (Så kallade bönderne
i Torne Lapmark) och Finner hava röddet, och satt sig här
ned vid Fjorden; Om sommaren komma Svenska bonde- Folk över
Kölen, gåendes, ligga här sommaren över, och fiska Sej- Fisk
i hundrade tal, varmed de om hösten fara tillbaka till Sverige,
utan Lov från någon Norsk Man, utan tionde därav, eller skatt
därifrån till Norge att erlägga, ja emot de Norske Överhets
förbud; Varvid den Norske bonden, som Fisken till de Svenske
kunde avsätta, förminskas." |
